Gurkemeie

Ved søk i våre kilder i august 2024 fant vi følgende om kurkumin og gurkemeie:

Blodsukker 

Diabetes type 2

Vi fant flere oppsummeringer om effekten av gurkemeie/kurkumin på blodsukker og andre aspekter ved pasienter med diabetes type 2: 

I 2023 oppsummerte Pathomwichaiwat og kolleger studier om hvordan gurkemeietilskudd påvirker blodsukker og lipidprofil hos personer med type 2-diabetes, de med risiko for diabetes, og personer med metabolsk syndrom. De fant at gurkemeietilskudd kan redusere både fastende blodsukker og langtidsblodsukker (HbA1c)  betydelig hos personer med type 2-diabetes. Resultatene viste også en reduksjon av triglyserider, totalt kolesterol og LDL-kolesterol blant deltakerne. Effektene ser ut til å være de samme uansett hvilken type gurkemeieprodukt som brukes, og høyere doser gir sterkere effekter. Forskerne konkluderer imidlertid med at det trengs flere studier for å avgjøre om disse effektene varer over tid og om de kan redusere risikoen for komplikasjoner ved diabetes.

En oppsummering fra 2021, ledet av Mahdavi, undersøkte studier på effekten av kurkumin blant 1131 pasienter med diabetes Type 2. De fant at kurkumin-tilskudd kan redusere fastende blodsukker og langtidsblodsukker (HbA1c) hos denne gruppen, sammenlignet med placebo. Effekten på insulinresistens var uklar, siden bare tre av fem studier viste en nedgang i insulinnivåer. Forskerne mener at flere kliniske studier over lengre tidsperioder er nødvendige for å bekrefte effekten av kurkumin. 

I 2021 oppsummerte et forskerteam ledet av Altobelli forskning på hvordan kurkumin påvirker blodsukker- og lipidnivået hos personer med ukomplisert type 2-diabetes. Forskerne fant at kurkumin ser ut til å ha positive effekter på blodsukkeret, mens resultatene for lipidnivåer var noe usikre og forfatterne konkluderer derfor ikke tydelig om effekt. Forskerne understreker at det er behov for flere studier for å bekrefte effekten av kurkumin for personer med ukomplisert type 2-diabetes.

Dysglykemi

I 2018 publiserte et forskerteam ledet av de Melo en oppsummering om effekten av kurkumin på blodsukker. Studiene undersøkte personer med tilstander som ga dem høyt blodsukker (dysglykemi), og konkluderte med en viss effekt av kurkumin som tillegg til skolemedisinsk behandling. Forfatterne så ikke den samme effekten på personer med normalt blodsukker.

Blodtrykk

Et forskerteam ledet av Dehzad oppsummerte i 2024 effekten av gurkemeie/kurkumin på blodtrykk og endotelfunksjon, som underliggende faktorer for høyt blodtrykk. Resultatene viste endringer i blodtrykk, og noen markører for endotelfunksjon. Forfatterne konkluderte med at kurkumin trolig kan ha effekt på blodtrykk, men at det er behov for flere studier på området for å bedre forstå de underliggende faktorene for høyt blodtrykk. 

Depresjon

Et forskerteam ledet av Shamabadi publiserte i 2021 en oppsummering på kurkumin og depresjon. Forskerne konkluderer med at resultatene er blandede; noen studier viser at kurkumin kan forbedre depressive symptomer, spesielt når det brukes sammen med andre behandlinger, mens andre studier ikke finner merkbare forskjeller sammenlignet med placebo. En oppsummering fra 2020 (Fusar-Poli) støtter opp om resultatene om gurkemeie som tillegg til standard behandling. Ifølge forskerne i begge oppsummeringene er det behov for flere studier av høy kvalitet for bedre å forstå effekten av kurkumin, og særlig med hensyn til forskjeller mellom menn og kvinner. 

Dysmenoré og PMS

I 2023 oppsummerte et team ledet av Boroujeni forskningen på effekten av gurkemeie og kurkumin på PMS og dysmenoré (Sterke smerter ved menstruasjon). Forfatterne så lovende resultater på flere symptomer ved begge lidelsene, blant annet reduksjon av smerter. De understreker at det er behov for ytterligere kliniske studier for å bekrefte disse funnene, samt for å fastslå effekten og den optimale doseringen av kurkumin.  

Fordøyelsessykdommer

I en kunnskapsoppsummering fra 2024, publisert av Thavorn og kolleger, kunne forskerne ikke fastslå om gurkemeie har en sikker effekt på fordøyelsessykdommer basert på de inkluderte studiene. Forskerne anbefaler at fremtidige studier bør fokusere på inflammatorisk tarmsykdom, inkludere større utvalg, og benytte studiedesign og statistiske metoder som reduserer risikoen for skjevhet.

Hjerte- og karsykdommer

I 2023 oppsummerte et forskerteam ledet av Li studier om effekten av gurkemeie på hjerte- og karsykdommer. Oppsummeringen inkluderte 4 studier om mennesker. Forskerne fant motstridende resultater, men to studier viste at kurkuminbehandling kan redusere risiko for hjerteinfarkt hos pasienter som hadde gjennomgått koronar bypassoperasjon. På grunn av få studier med små deltakergrupper understreker forskerne behovet for flere studier av god metodisk kvalitet for å kunne konkludere sikkert for effekten av kurkumin.  

Hudproblemer 

I 2023 gjennomgikk et forskerteam ledet av Patel forskningen på kurkumin i brukt ved ulike hudsykdommer. De fant at kurkumin viste positive resultater mot kløe og psoriasis, men at bevisene var motstridende for behandling av strålingsdermatitt og viste ingen effekt i behandlingen av oral lichen planus. Forskerne påpeker at de inkluderte studiene hadde begrensninger, som små prøvestørrelser, og de oppfordrer til mer forskning for å bedre forstå og forbedre bruken av kurkumin i medisinske sammenhenger, spesielt relatert til hudsykdommer.

Et forskerteam ledet av Zuccotti publiserte i 2018 en oppsummering om diett mot psoriasis. Basert på to studier, fant de at kurkumin kan ha en effekt som tilleggsbehandling sammen med skolemedinsk behandling. Forfatterne påpeker få og små studier som begrensning for å kunne konkludere sikkert for effekten av kurkumin. Forskerne påpeker at det trengs mer forskning på den dermatologiske effekten av kurkumin, blant annet for å vurdere forskjellen på å innta stoffet mot å smøre det på huden. 

Hudskader fra strålebehandling

I 2024 gjennomgikk Abdeahads forskerteam studier på effekten av gurkemeie ved hudskader fra strålebehandling. 2 av de 3 inkluderte studiene viste positiv effekt på hudskader etter stråling, og forskerne konkluderte med at gurkemeie kan ha effekt. De understreker behovet for ytterligere kliniske studier i større skala for å fastslå riktig form og dosering av gurkemeie, både for å forebygge stråleskader og som behandling for pasienter som mottar strålebehandling.

Ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD)

Det er gjort flere oppsummeringer av forskningen på gurkemeie/kurkumin ved ikke-alkoholisk fettleversykdom:

I 2019 oppsummerte et forskerteam ledet av Goodarzi forskningen på tilskudd av gurkemeie/kurkumin hos pasienter med NAFLD (ikke alkoholisk fettleversykdom). Forskerne fant at dette tilskuddet reduserer konsentrasjoner av ALAT og ASAT  i blodet hos denne pasientgruppen. Ifølge forskerne er det imidlertid nødvendig med ytterligere kliniske studier med tilstrekkelig prøvestørrelse og lengre varighet for å bekrefte disse funnene. En oppsummering av Dezhad m.fl. fra 2023 bekrefter funnene for redusert ASAT og ALAT hos personer med NAFLD. 

Blodsukker og lipidprofil

I 2024 publiserte Ebrahimzadeh og kolleger en gjennomgang av forskning på gurkemeies effekt hos pasienter med ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD). De fant at daglige doser på 50−3000 mg gurkemeie over 8–12 uker reduserte fastende blodsukker, insulinresistens, triglyserider, total kolesterol, LDL-kolesterol, vekt og BMI hos disse pasientene. Forskerne advarer om at gurkemeietilskudd bør brukes med forsiktighet som behandling. Ulike typer NAFLD kan påvirke resultatene, som derfor må tolkes varsomt. Fremtidige studier bør analysere undergrupper basert på sykdommens karakter.

Kognitiv ytelse hos eldre (Alzheimer)

I 2019 oppsummerte et forskerteam ledet av Voulgaropoulou forskning på effekten av kurkumin på kognitiv svikt. Oppsummeringen tok for seg studier gjennomført både på personer med og uten Alzheimer. Studiene rapporterer motstridende resultater, og forfatterne konkluderer med at de ikke sikkert kan si hvorvidt kurkumin har effekt mot kognitiv svikt.

Kronisk betennelse

I en oppsummering fra 2021 konkluderte en forskergruppe ledet av Ferguson med at inntak av kurkumin har betennelsesdempende egenskaper. Kronisk betennelse kan påvirke utviklingen av flere ikke-smittsomme sykdommer i mennesker som blant annet hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og flere autoimmune sykdommer. Forskerne understreker behovet for videre forskning for å fastslå riktig dosering, varighet og hvilken form for kurkumin som er mest effektiv for personer med kronisk betennelse.

Lipidprofil

Dyslipidemi og Metabolsk syndrom (MetS)

To oppsummeringer (Yuan m.fl 2019 og Dehzad m.fl 2023) undersøkte effekten av gurkemeie og kurkumin på lipidprofilen hos personer med dyslipidemi og metabolsk syndrom. Forskerne konkluderte med at både gurkemeie og kurkumin kan redusere triglyserider, totalt kolesterol og LDL-kolesterolet samt øke HDL-kolesterolkonsentrasjonen hos voksne med disse sykdommene. De understreker behovet for flere studier av høy kvalitet på området for å bekrefte funnene.

Munnhelse 

I sin gjennomgang av studier fra 2021 fant Terby m.fl. at kurkumin gel, munnskyll og subgingival irrigasjon (en prosedyre der en væske skylles inn under tannkjøttkanten for å redusere bakterier og betennelse) var like effektive som de vanlig brukte midlene for å redusere plakk og betennelse i tannkjøttet. Kurkumin gel viste en større reduksjon i lommedybde, som er målingen av dybden på tannkjøttlommer rundt tennene. Forfatterne påpeker at de inkluderte studiene hadde små deltakergrupper, og at det derfor er behov for mer forskning på området. 

Oral mukositt

I 2019 gjennomgikk Normando og kolleger forskningen på gurkemeie og oral mukositt, en bivirkning av strålebehandling og kjemoterapi ved kreft. Forskerne konkluderte med at selv om det finnes få studier på området, tyder eksisterende bevis på at gurkemeie og kurkumin kan redusere smerte, rødhet, sårstørrelse og alvorlighetsgrad ved denne lidelsen. Forskerne understreker imidlertid behovet for flere studier av høy kvalitet for å bekrefte disse resultatene.

Progressiv fibrose i munnen

Et forskerteam ledet av Rai publiserte i 2022 en oppsummering om effekten av gurkemeie på betennelse og progressiv fibrose i munnen. Syv av de elleve inkluderte studiene var RCT’er. Alle studiene viste at gurkemeie reduserte tegn og symptomer på progressiv fibrose i munnen. Forskerne advarer imidlertid om at funnene bør tolkes med forsiktighet på grunn av store variasjoner mellom studiene. De anbefaler større og bedre utformede studier for å bekrefte gurkemeies effekt på denne lidelsen. 

Tilbakevennende munnskåld

Gharibpour et al. gjennomførte i 2021 en gjennomgang av studier som undersøkte effekten av kurkumin og gurkemeie på tilbakevendende munnskåld. De inkluderte studiene viste at kurkumin og gurkemeie kan ha positiv effekt på behandling av sår på slimhinne i munnen, spesielt når det gjaldt å redusere sårstørrelse, antall sår og smerteintensitet. Til tross for funnene, konkluderte forskerne med at det er behov for mer nøye utformede randomiserte kliniske studier for å bekrefte og avklare disse resultatene.

Muskel- og skjeletthelse

En oppsummering fra 2017 (Gaffey) tok for seg forskningen på kurkumin mot muskel- og skjelettsmerter. Forskerne inkluderte en rekke studier om forskjellige muskel- og skjelettplager, og konkluderte med at de ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å si noe om effekt. 

Kneleddsartrose

I 2021 oppsummerte Wang m.fl. studier om effekten av gurkemeie på symptomer ved kneleddsartrose. Forskerne så at gurkemeieekstrakt hadde positiv effekt på smerter og fysisk funksjon sammenlignet med placebo, og at effekten var tilnærmet lik standard smertestillende behandling. Ifølge forskerne var analysene gjort på studier som i hovedsak hadde kort varighet, og de understreket behovet for flere studier av høy kvalitet og lengre varighet for å undersøke effekten og sikkerheten ved behandlingen over tid.

Leddgikt 

Et forskerteam ledet av Doyle publiserte i 2023 en oppsummering og meta-analyse om effekten av gurkemeie- og kurkumintilskudd for å bedre muskel- og skjelettplager. De konkluderte med at gurkemeie- og kurkumintilskudd kan ha positiv effekt på muskel- og skjelettplager, blant annet slitasjegikt og leddgikt. Blant de inkluderte studiene var det stor variasjon i dosering og varighet av behandlingen, og forskerne understreker behovet for flere studier på området for å avklare disse faktorene.

I 2022 publiserte et forskerteam ledet av Zeng en oppsummering om effekten av gurkemeie og kurkumin på forskjellige typer leddgikt. De konkluderte med at gurkemeie/kurkumin muligens kan forbedre betennelse og andre symptomer ved leddgikt og slitasjegikt. På grunn av kvaliteten på studiene, understreker forskerne behovet for større kliniske studier med større utvalg for å kunne trekke sikre konklusjoner.

Nyresykdommer

En oppsummering fra 2022, ledet av Malekaman, undersøkte effekten av gurkemeie og kurkumin for pasienter med nyresykdommer som fører til økt utskillelse av protein i urinen. Forskerne konkluderte med at tilskudd av kurkumin kunne redusere mengden protein i urinen blant pasienter med kronisk nyresykdom. De påpeker imidlertid at få studier ble inkludert i analysen, og anbefaler derfor fremtidige studier for å bekrefte funnene.

Vektreduksjon

Forskerteamet til Safari gjennomgikk i 2021 studier på effekten av gurkemeie på personer med overvekt. Oppsummeringen inkluderte en variert gruppe med deltakere, og resultatene viste forskjellig påvirkning fra gruppe til gruppe. Gurkemeie hadde positiv innvirkning på vekttap og BMI blant personer med diabetes, mens det viste reduksjon av midjemål og BMI blant de med NAFLD. Forskerne konkluderer med at det er nødvendig med ytterligere studier av lengre varighet og med ulike typer kurkumin for å forstå hvordan dette naturlige stoffet påvirker kroppsmål.

Ulcerøs kolitt (UK)

I 2019 ledet Chandan et forskerteam som gjennomgikk studier om effekten av gurkemeie som tilleggsbehandling for Ulcerøs kolitt. Studien inkluderte totalt 380 pasienter med denne diagnosen. Forskerne konkluderte med at kurkumin, når det kombineres med standardbehandlingen Mesalazin, kan gi en bedre klinisk og/eller endoskopisk respons ved tykktarmbetennelse, selv om det er noe variasjon i resultatene.