Visualiseringsterapi (Guided imagery)

Ved søk i kjeldene våre i juli 2024 fann vi oppsummeringar av forskinga som er gjort på visualiseringsterapi for det fylgjande: 

Angst 

I 2012 publiserte eit forskarteam leia av Chen ei oppsummering om effekten av avslappings- og meditasjonsterapiar, for å sjå om dei kan redusere angst. Forfattarane peiker på at alle dei inkluderte studiane såg på korleis ein kan redusere symptom på angst i ulike situasjonar, ikkje på ei spesifikk angstdiagnose. Dei konkluderte med at visualiseringsterapi har betre effekt enn standard behandling, men ikkje like god effekt som meir aktive terapiar. 

Graviditet og fødsel

Angst

Ei Cochrane-oppsummering frå 2011, publisert av Marc mfl., undersøkte behandlingar som skal førebyggje og redusere angst hos gravide. Oppsummeringa inkluderte 5 studiar om visualiseringsterapi, der fire av dei undersøkte effekten av visualiseringsterapi for angst på ulike stadium av graviditet og fødsel. Studiane samanlikna behandlinga med anten standard behandling, musikk eller avslapping. Resultata var motstridande. Forfattarane kunne difor ikkje konkludere om effekten av visualiseringsterapi for gravide.

Blodtrykk

Eit forskarteam leia av Haruna publiserte i 2019 ei oppsummering om effekten av visualiseringsterapi på høgt blodtrykk blant gravide. Oppsummeringa inkluderte to studiar. Basert på resultata skre iv forskarane at dei ikkje kan konkludere tydeleg om visualiseringsterapi har effekt på høgt blodtrykk eller ikkje. 

Kreftrelaterte plager

I 2010 publiserte King mfl. ei oppsummering om effekten av visualiseringsterapi for smerter hos kreftpasientar. Fire studiar om smerter fann motstridande resultat. To studiar såg at visualiseringsterapi kunne redusere smerter rett etter behandling, men ikkje over lenger tid. Dei to andre studiane fann ikkje nokon effekt av visualiseringsterapi på smerter. Forfattarane kunne difor ikkje konkludere tydeleg om effekten av visualiseringsterapi, og rår til at det vert gjort fleire studiar med større deltakargrupper på området.  

Roffe mfl. publiserte i 2005 ei oppsummering om effekten av visualiseringsterapi som tilleggsbehandling for kreftpasientar. Dei inkluderte fire studiar, og to av dei viste resultat som tyder på at visualiseringsterapi kan auke komforten for pasientar som gjennomgår kreftbehandling. Forfattarane peika på få og små studiar, og understreka behovet for fleire studiar på området for å stadfeste resultata. 

Kronisk og livstrugande sjukdom

Angst og depresjon

Eit forskarteam leia av av Correa-Morales publiserte i 2024 ei oppsummering om effekten av visualiseringsterapi for lindring av symptom hos pasientar med kronisk eller livstrugande sjukdom. Fleire studiar såg på effekten av visualiseringsterapi på angst og depresjon. Forskarane rapporterte til dels motstridande resultat om effekten på angst, medan 3 av 4 studiar om depresjon viste positiv effekt av visualiseringsterapi.

Dei resterande studiane såg på symptomlindring blant kreftpasientar, og tre av desse rapporterte effekten på angst og depresjon. Forskarane såg at visualiseringsterapi hadde positiv effekt på depresjon, men mot angst ved kreft var det motstridande resultat.

Muskel- og skjelettplager

Eit forskarteam leia av Kaplun publiserte i 2021 ei oppsummering om effekten av visualiseringsterapi på smerter og livskvalitet. Oppsummeringa inkluderte 7 RCT-ar om behandlinga, med varierte diagnosar blant deltakarane. Resultata var til dels motstridande, men forfattarane konkluderte med at visualiseringsterapi kan ha positiv effekt på smerter, angst og depresjon blant pasientar med muskel- og skjelettplager.

Revmatiske sjukdommar

Giaccobi mfl. publiserte i 2015 ei oppsummering om effekten av visualiseringsterapi for leddgikt og andre revmatiske sjukdommar. Forfattarane konkluderte med at visualiseringsterapi kan ha effekt på smerter hos pasientar med revmatiske sjukdommar, mellom anna fibromyalgi som vart nemnt i fleire av studiane. 

Smerter

I 2016 publiserte eit forskarteam leia av Peederman ein metaanalyse der dei samanlikna ulike terapiar sine evner til å påverke pasienten sine forventningar og oppleving av smerter ved medisinsk behandling. Visualiseringsterapi viste ein liten effekt på smerter. Forfattarane peika på at alle dei inkluderte studiane var av terapi som vart gitt over ein kort periode, og at resultata truleg kan vere annleis dersom behandlinga blir gitt over tid.  

Eit forskarteam leia av Meeus publiserte i 2014 ei oppsummering om effekten av avslappingsterapiar for pasientar med fibromyalgi og kronisk fatigue (utmatting). Oppsummeringa inkluderte sju studiar om visualiseringsterapi. Tre studiar såg at visualiseringsterapi hadde effekt, medan fire studiar viste ingen effekt på smerter. I to studiar opplevde deltakarane reduserte smerter rett etter ei behandling, medan tre studiar ikkje såg effekt ved behandling over tid. Forfattarane peika på at ein av grunnane til avvik i resultata kan vere skilnaden i kva deltakarane har blitt instruerte til å visualisere.

Bruk av smertestillande

Garland mfl. publiserte i 2019 ei oppsummering om effekten av kropp/sinn-terapiar for smerter som blir behandla med opioid. Av dei sju inkluderte studiane om visualiseringsterapi viste tre av dei reduserte smerter blant deltakarane. Forfattarane rår til fleire studiar på området for å sjå om bruk av kropp/sinn-terapiar kan redusere bruken av opioid mot smerter. 

Fibromyalgi

To oppsummeringar undersøkte spesifikt pasientar med fibromyalgi. Begge fann motstridande resultat: 

Gómez-de-Regil mfl. publiserte i 2020 ei oppsummering om effekten av psykoterapiar mot smerter hos pasientar med fibromyalgi. Fire studiar såg på visualiseringsterapi. Ein av studiane viste at behandlinga hadde effekt etter fire veker, men ikkje etter åtte. Ein annan studie fann ingen effekt, men dei to siste studiane rapporterte god effekt av behandlinga. Grunna dei motstridande resultata konkluderer forskarane med at det trengst meir forsking på området.

Eit forskarteam leia av Lee publiserte i 2014 ei oppsummering om effekten av kropp/sinn-terapiar for kroniske smerter. To studiar om visualiseringsterapi for fibromyalgi fann motstridande resultat. Forskarane kunne difor ikkje konkludere om visualiseringsterapi har slik effekt.

Kroniske smerter

I 2024 oppsummerte Pinto mfl. forskinga på effekten av mindfulness-terapiar for å handtere kroniske smerter. Tre av dei inkluderte studiane omhandla visualiseringsterapi. Alle tre viste at visualiseringsterapi kunne redusere intensiteten av kroniske smerter. På grunn av få inkluderte studiar meinte forfattarane at det likevel var behov for meir forsking på området, for å bekrefte funna.

I 2021 publiserte eit forskarteam leia av Vambheim ei oppsummering om effekten av avslappingsteknikkar for kronisk smerte. To studiar om visualiseringsterapi viste at deltakarane opplevde reduserte smerter. Forfattarane konkluderer med at avslappingsteknikkar kan brukast som eit effektivt tillegg til vanleg behandling for slike smerter.  

Operasjon

Nelson mfl. publiserte i 2013 ei oppsummering om effekten av kropp/sinn-terapiar for å betre symptom etter operasjon. Dei inkluderte åtte studiar om visualiseringsterapi, og sju av desse var RCT-ar. Tre av desse undersøkte effekten på smerter, og viste at visualiseringsterapi kunne redusere smerter etter operasjon. Seks av dei inkluderte studiane viste auka mentalt velvære. To studiar såg at deltakarane reduserte inntak av smertestillande, medan resultata deira om redusert angst var motstridande. Forfattarane oppsummerte med at det trengst fleire studiar om temaet for å kunne konkludere tydeleg om effekten.

Angst

Eit forskarteam leia av Verhoeven publiserte i 2024 ei oppsummering om effekten av forskjellige behandlingar for angst før operasjon. To studiar undersøkte effekten av visualiseringsterapi. Resultata frå desse var motstridande, og forskarane kunne difor ikkje gje ein tydeleg konklusjon om effekten.

I 2020 publiserte Álvarez-García mfl. ei oppsummering om effekten av visualiseringsterapi på angst før operasjon og mot smerter etter operasjon. Dei inkluderte studiane viste at visualiseringsterapi kan redusere pre-operativ angst hos vaksne, og post-operative smerter hos både barn og vaksne.  

Pasientar på intensivavdeling 

Eit forskarteam leia av Hadjibalassi publiserte i 2018 ei oppsummering om effekten av visualiseringsterapi for fysiske og psykiske plager hos pasientar på intensivavdeling. Forskarane inkluderte i hovudsak pasientar med diagnosar relatert til hjarte- og karsjukdommar, og studiane såg på smerter, blodtrykk og angst. Resultata viste at visualiseringsterapi ikkje hadde effekt på angst, medan det var motstridande resultat om effekten på smerter og blodtrykk.