Hva som forstås og defineres som alternativ behandling, varierer fra land til land. Den offisielle definisjonen av alternativ behandling i Norge følger av §2 i lov om alternativ behandling av sykdom mv (lenke til lovdata.no):
Med alternativ behandling menes helserelatert behandling som utøves utenfor helse- og omsorgstjenesten, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell. Behandling som utøves i helse- og omsorgstjenesten eller av autorisert helsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativ behandling når det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helse- og omsorgstjenesten.
Personer som utøver alternativ behandling, må forholde seg til de plikter og begrensninger som alternativ behandlingsloven setter. Utøvere av alternativ behandling som har autorisasjon som helsepersonell er også underlagt helsepersonelloven (lenke til lovdata.no).
Helserelatert behandling omfatter metoder for å forebygge, behandle, og lindre sykdom og symptomer. Det inkluderer også behandling med mål om å styrke immunforsvaret og kroppens selvhelbredende evner. Det er altså intensjonen med metoden som er det sentrale. Om behandlingen har effekt eller ikke, er ikke avgjørende.
For at loven skal gjelde, må det være en tydelig profesjonell relasjon mellom behandler og klient. At behandleren bruker en yrkestittel som reflekterer en terapi, som for eksempel massasjeterapeut, akupunktør, homøopat, eller healer, styrker inntrykket av en profesjonell relasjon. Selv om det ikke stilles krav til det, kan et slikt inntrykk også styrkes av faktorer som markedsføring, timebestillingsystem, diagnostisering, journalføring og betaling for tjenesten.
Klienten og den profesjonelle parten kan ha ulik oppfattelse av om alternativ behandlingsloven gjelder. I ytterste konsekvens er det opp til rettssystemet å avgjøre om loven gjelder.
Religiøs virksomhet, skjønnhetspleie og velvære
I utgangspunktet faller alminnelig religiøs virksomhet, skjønnhetspleie og velvære utenfor alternativ behandlingsloven. Behandlingstjenester med et religiøst preg, kan etter skjønnsmessig vurdering likevel falle innenfor, eksempelvis om virksomheten markedsføres, om det gis løfte om helbredelse eller om det tas betalt for tjenesten. Du kan lese mer om dette i artikkelen vår om bønn.
Selvhjelp
I våre undersøkelser om folks bruk av alternativ behandling (lenke) spør vi folk om de mottar behandling fra en behandler (akupunktør, homeopat, healer eller lignende). Vi spør også om de bruker urter og naturmidler (ginseng, ingefær og lignende), og om de lærer seg selvhjelpsteknikker (yoga, meditasjon og lignende) for å forbedre helsa. I artikkelen vår om selvhjelp kan du lese mer om når selvhjelp er alternativ behandling.
Les mer
- NHS: Self-help therapies (hentet 27.01.21)
- Hva er skolemedisin?
- Kosttilskudd og legemidler
- Alternativ behandling defineres og reguleres forskjellig i ulike land
- Forbrukertilsynets retningslinjer og råd til alternative behandlere og forbrukere
- ot. prop. nr. 27 (2002-2003) om lov om alternativ behandling av sykdom mv.
