Homøopati

I produksjonen av homøopatiske legemidler blir råstoffet ofte så uttynnet at man ifølge naturvitenskapen regner det som usannsynlig at det har effekt på kroppen. Man passerer det som kalles Avogadros grense (lenke til Store medisinske leksikon). Det er gjort noen eksperimenter på homøopatiske midler i laboratoriet etter teorien om nanopartikler (lenke til Store norske leksikon), men disse er foreløpig få og ikke utført på mennesker.

Homøopatien består imidlertid av flere deler enn selve legemidlene. Å gå til en homøopat hvor man får snakke om hvordan man har det, motta individualisert behandling, få kostholds- og livsstilsråd og lignende, vet vi generelt kan ha terapeutisk betydning. 

I oppsummeringer av forskningen på homøopati skilles det ikke alltid mellom spesifikk effekt (av legemidlene) og uspesifikk effekt (av det å gå til homøopat). Dette kan forklare både sprikende funn av effekt og at forfattere av oppsummeringer ofte finner det vanskelig å trekke vitenskapelige konklusjoner på basis av studiene som er gjort.

Her følger en oversikt over hva systematiske kunnskapsoppsummeringer som er i tråd med våre kriterier sier om effekten av homøopati ved spesifikke sykdommer og sykdommer. Dette kapitlet er for tiden under oppdatering, og flere oppsummeringer vil bli lagt til etter hvert:

Allergi og astma

I 2017 publiserte et forskerteam ledet av Banerjee en oppsummering av forskningen på det homøopatiske middelet Galphimia glauca (Thryallis) mot høysnue. Forskerne fant at middelet reduserte symptomer i nese og øyne. I studiene de inkluderte ble middelet sammenlignet med placebo. På grunn av metodiske svakheter ved flere av de inkluderte studiene i denne oppsummeringen anbefaler de mer forskning for å bekrefte disse funnene. 

I 2004 publiserte et forskerteam ledet av McCarney en oppsummering av forskningen på homøopati mot kronisk astma. De konkluderte med det ikke fantes tilstrekkelig med forskning til å si om behandlingen virker.  I 2019 publiserte et forskerteam ledet av Qutubuddin en ny oppsummering. De kom også fram til at det ikke var grunnlag for å konkludere om homøopati har effekt mot astma. På grunn av metodiske svakheter ved de inkluderte studiene i disse to oppsummeringene, anbefaler forskerteamene mer forskning.

Angst og depresjon

Et forskerteam ledet av Rotella publiserte i 2020 en oppsummering av forskningen på individuelt tilpasset homøopatisk behandling mot depresjon. Forskerne fant at behandlingen har større effekt mot depresjon enn fluoksetin (lenke til Store norske leksikon). De fant ingen forskjell mellom individuell homøopatisk behandling og placebo. Forskerne undersøkte også om homøopatisk behandling kombinert med standard behandling hadde bedre effekt enn standard behandling alene. Men de fant ingen forskjell i effekt mellom behandlingene. 

Et annet forskerteam, ledet av Davidson, publiserte i 2011 en oppsummering av forskningen på homøopati mot angst. De fant at homeøpati ikke hadde effekt.

På grunn av metodiske svakheter ved de inkluderte studiene i begge disse to oppsummeringene, anbefaler forskerteamene mer forskning for å bekrefte disse funnene.

Barnesykdommer (kikhoste, kusma, meslinger og røde hunder)

Ifølge norske utøvere brukes homøopati mye ved disse fire barnesykdommene. Ved søk i januar 2023 fant vi ingen systematiske oppsummeringer om homøopati brukt ved disse, som oppfylte våre kriterier. Vi kan dermed ikke si om homøopati har effekt ved dem eller ikke. 

Blærekatarr/ cystitt

Ifølge norske utøvere brukes homøopati mye ved blærekatarr/cystitt. Ved søk i våre databaser i april 2023 fant vi ingen systematiske oppsummeringer om homøopati brukt ved blærekatarr/cystitt, som oppfylte våre kriterier. Vi kan dermed ikke si om homøopati har effekt ved blærekatarr/cystitt eller ikke.

CFS/ ME (kronisk utmattelsessyndrom)

I 2011 publiserte Alræk et al en oppsummering av forskning på alternative behandlinger for kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME). I denne inngikk det to studier på behandling med homøopati. Begge disse viste en viss bedring mot tretthet; av funksjonsnivået generelt, samt symptomforbedring hos pasientgruppen. Samlet sett vurderte forskerteamet imidlertid at dokumentasjonen var for begrenset: det var for få studier og deltakere til at de kunne si noe sikkert om effekt av homøopati ved CFS/ ME.

Difteri

Ifølge norske utøvere brukes homøopati mye ved difteri. Ved søk i våre databaser i mars 2023 fant vi ingen systematiske oppsummeringer om homøopati brukt ved difteri, som oppfylte våre kriterier. Vi kan dermed ikke si om homøopati har effekt ved difteri eller ikke.

Fibromyalgi

Vi fant to relevante oppsummeringer av forskningen på homøopati ved fibromyalgi. I begge disse ble søkene etter forskning utført i 2013, og de kom fram til litt ulikt resultat. Den ene oppsummeringen ble publisert i 2014 av et forskerteam ledet av Boehm. Basert på en meta-analyse (statistisk analyse) av fire studier (RCTer) fant de at homeopatisk behandling lindrer punktsmerter, hjelper mot utmattelse (fatigue) og har smertelindrende effekt sammenlignet med placebo. Forskerne konkluderte med at mer forskning av god kvalitet er nødvendig for å bekrefte disse funnene.

I 2015 undersøkte et forskerteam ledet av Lauche tidligere oppsummeringer av effekten på alternativ behandling (inkludert homøopati) ved fibromyalgi. På bakgrunn av denne oppsummeringen konkluderte forskerteamet med at det ikke var grunnlag til å si at homøopati har effekt på fibromyalgi. De legger til at det var andre oppsummeringer som viste effekt av homøopati, uten å gå i detalj på hvilken effekter av homøopati som ble målt. I likhet med Boehms forskerteam konkluderte de med at det trengs mer forskning av god kvalitet.

Forkjølelse og influensa

Et forskerteam ledet av Mathie publiserte i 2015 en oppsummering av forskningen på det homøopatiske middelet Oscillococcinum mot influensa og influensalignende sykdommer. Forskerne fant at pasienter med influensa-symptomer som fikk Oscillococcinum hadde mindre symptomer etter 48 timer sammenlignet med pasienter som fikk placebo (narremedisin). Etter tre dager var forskjellen betydelig mindre, og etter fire og fem dager var det ingen forskjell av betydning. Forskerne fant også at Oscillococcinum ikke virket forebyggende mot influensalignende symptomer. På grunn av metodiske svakheter ved de inkluderte studiene i denne oppsummeringen anbefalte forskerne mer forskning for å bekrefte disse funnene.

Hodepine

Et forskerteam ledet av Owen publiserte i 2004 en oppsummering om effekt av homøopatisk behandling mot hodepine.  De konkluderte med at behandlingen ikke har effekt ut over placebo, og at det ikke er grunnlag for å konkludere at homøopatisk behandling har effekt verken mot spenningshodepine, nakkehodepine (cervikogen hodepine) eller migrene. Forskerteamet vurderte også de inkluderte studiene til å ha metodiske svakheter, og anbefalte derfor å utføre flere studier med god metodisk kvalitet.

Idrettsskader

Ifølge norske utøvere brukes homøopati ved idrettsskader. Ved søk i våre databaser i mai 2023 fant vi ingen systematiske oppsummeringer om dette, som oppfylte våre kriterier. Vi kan dermed ikke si om homøopatisk behandling har effekt ved denne typen skader eller ikke.

Immunforsvar

I 2020 publiserte et forskerteam ledet av Portella en oversikt over alternative behandlinger for COVID-19 symptomer, inkludert behandlinger for styrking av immunforsvaret. Blant forskningen de inkluderte i oversikten, var det én oppsummering på homeopati som oppfylte våre kriterier. Denne oppsummeringen konkluderte med at pasienter som fikk det homøopatiske middelet Oscillococcinum hadde mildere influensasymptomer de første 48 timene, sammenlignet med pasienter som fikk narremedisin. De fant også at Oscillococcinum ikke virket forebyggende på influensalignende symptomer. Se avsnittet «Forkjølelse og influensa» for flere detaljer.

Vi fant ikke andre oppsummeringer som undersøkte effekten av homeopatisk behandling for styrking av immunforsvaret.

Insomni (søvnforstyrrelser)

To oppsummeringer har undersøkt effekten av homøopatisk behandling for insomni. I begge oppsummeringer konkluderte forskerne med at homøopatisk behandling ikke er effektivt i behandling av denne tilstanden. De la til at studiene var små og hadde flere metodiske svakheter, og etterspør mer forskning av god kvalitet. Den ene oppsummeringen ble publisert i 2010 av et forskerteam ledet av Cooper, og inkluderte fire studier med til sammen 199 deltakere. Den andre oppsummeringen ble publisert i 2011 av Ernst, og inkluderte seks studier med til sammen 263 deltakere. Fire av studiene var inkludert i begge oppsummeringer.

Irritabel tarmsyndrom (IBS)

Et forskerteam ledet av Peckham publiserte i 2019 en oppsummering av forskningen gjort på effekten av homøopatisk behandling for irritabel tarmsyndrom. Forskerne inkludere fire studier med totalt 307 deltakere i oppsummeringen. På grunn av store metodiske mangler ved de inkluderte studiene, kunne de ikke si om behandlingen virket eller ikke. For å kunne si noe om effekten peker de på at det trengs større studier av god metodisk kvalitet. 

Kirurgi

I 2021 publiserte et forskerteam ledet av Gaertner en oppsummering om effekten av det homøopatiske middelet Arnica for rehabilitering etter kirurgi. Forskerteamet utførte en meta-analyse med 18 placebo-kontrollerte studier hvor de sammenlignet Arnica med placebo og aktive ingredienser. Forskerne konkluderte med at middelet er like effektivt som anti-inflammatorisk behandling, De fant også en tendens til at Arnica var mer effektiv enn placebo i behandling av smerter, hevelser og begrenset bevegelighet etter operasjon.

I 2020 publiserte et forskerteam ledet av Knackstedt en oppsummering om effekten av Arnica og Bromelain (Ledum palustre, Finnmarkspors) for plager i forbindelse med kirurgi. Forskerne evaluerte 29 studier, hvorav 20 studier undersøkte effekten av Arnica og 9 studier undersøkte effekten av Bromelain. De fant at Arnica lindrer blåmerker særlig etter nesekirurgi og ansiktsløfting. Og at Bromelain lindrer kjevesperre, smerter og hevelser etter tanntrekking.

En oppsummering publisert i 2016 av et forskerteam ledet av Iannitti, undersøkte effekten av Arnica for plager etter kirurgi sammenlignet med placebo. De konkluderte med at Arnica er mer effektiv enn placebo for smerter, hevelse og blåmerker. 

Alle tre oppsummeringer konkluderer altså med at Arnica er et effektivt middel i behandling av smerter, hevelser og blå merker etter kirurgi. De viser også til at det trengs mer forskning. For eksempel til å si noe om effekten av ulike doseringer, og kombinasjoner av homeopatiske midler.  

Kolikk

Ifølge norske utøvere brukes homøopati mye ved kolikk. Ved søk i våre databaser i mars 2023 fant vi ingen systematiske oppsummeringer om homøopati brukt ved kolikk, som oppfylte våre kriterier. Vi kan dermed ikke si om homøopati har effekt ved kolikk eller ikke.

Kreftrelaterte plager

I 2022 gikk Pilkington og det øvrige forskerteamet til CAM Cancer gjennom forskningen på homøopati ved kreftrelaterte plager (lenke til originalartikkelen på cam-cancer.org). Disse konklusjonene er basert på minst to enkeltstudier på øverste nivå (RCTer):

Kvalme og oppkast etter cellegift

Forskerteamet konkluderte med at det ikke finnes evidens for at homøopatisk behandling har effekt mot kvalme og oppkast etter cellegift.

Symptomer på overgangsalder (menopause) knyttet til kreftbehandling

Forskerteamet fant ikke at homøopatisk behandling har effekt på symptomer på overgangsalder (menopause) forbundet med kreftbehandling.

De viser også til konklusjoner basert på én RCT eller andre typer studier. Men etter våre kriterier gir ikke dette et tilstrekkelig grunnlag til å si om behandlingen virker eller ikke. Bruksområdene dette gjelder er:

• Utslett forbundet med strålebehandling
• Mukositt og stomatitt
• Velvære og bedre helse generelt
• Utmattelse (fatigue) og livskvalitet
• Funksjonen i vener
• Leddsmerter
• Rehabilitering etter operasjon
• Angst og depresjon

Leddgikt (revmatoid artritt)

Et forskerteam ledet av Wayne publiserte i år 2000 en oppsummering hvor man undersøkte effekten av homøopatisk behandling for revmatiske sykdommer. I oppsummeringen inkluderte forskerne tre studier på leddgikt med totalt 266 pasienter, hvor man sammenlignet effekten av homøopatiske midler med placebo. En av disse studiene viste at det homøopatiske middelet, som besto av en kombinasjon av flere homøpatiske midler, hadde betydningsfull effekt.  De to andre studiene viste ingen klar bedring av deltakeres plager.

Forskerne konkluderte med at samlet sett ser homøopatiske behandling for revmatiske sykdommer ut til å virke bedre enn placebo. Men på grunn av sprikende resultater og få studier, er det vanskelig å si med sikkerhet at homøopatisk behandling er en effektiv behandling for revmatiske sykdommer som leddgikt. 

Flere av enkeltstudiene inkludert i denne oppsummeringen er også inkludert i to andre oppsummeringer. Disse ble publisert i 1997 og 1998 av to forskerteam ledet av Linde.  

Overgangsplager

Et forskerteam ledet av Anna Wagenknecht publiserte en kunnskapsoppsummering i 2022 som undersøkte effekten av homeopatisk behandling for kreftpasienter som gjennomgikk konvensjonell behandling. Oppsummeringen inkluderte 18 studier hvorav tre studier (Jacobs 2005, Thompson 2005 og Heudel 2019) undersøkte effekten av homeopatisk behandling mot overgangsplager og hetetokter hos brystkreftpasienter. Forskerne fant at homeopatisk behandling ikke var mer effektiv enn placebo for alvorlighetsgrad og hyppighet av hetetokter.

Studiene hadde en rekke metodiske svakheter som for eksempel mangler i studiedesignet og mangelfull rapportering av data som gjorde at forskerne hadde vanskeligheter med å konkludere. Det behøves derfor flere studier med bedre metodisk kvalitet for å avdekke om homeopatisk behandling kan være nyttig for pasienter som plages med hetetokter og andre overgangsplager.

Reisesyke

Ifølge norske utøvere brukes homøopati ved reisesyke. Ved søk i våre databaser i april 2023 fant vi ingen systematiske oppsummeringer om homøopati brukt ved reisesyke, som oppfylte våre kriterier. Vi kan dermed ikke si om homøopati har effekt ved reisesyke eller ikke.

Slitasjegikt (artrose)

I 2021 publiserte van Haselen en oppsummering som undersøkte effekten av en homøopatisk gel Spiroflor SRL® (Symphytum, Rhus-Tox og Ledum palustre) for smerter i muskler og ledd. En studie sammenlignet Spiroflor med Piroxicam, en gel som inneholder NSAID, en gruppe betennelsesdempende legemidler (lenke til Store medisinske leksikon) for slitasjegikt i kne. En annen studie sammenlignet Sprioflor med narremedisin (placebo). Basert på disse to studiene konkluderte forskeren med at pasienter som ble behandlet med gelen hadde mindre prikking og nummenhet i de affiserte områdene og bedre bevegelighet i knærne. Det ble rapportert om økt smertelindring hvis gelen ble påsmurt etter lokal varmebehandling.

I 2012 publiserte Jagua-Gualdrón en oppsummering der to studier undersøkte effekten av homøopatisk behandling for slitasjegikt. Den ene studien undersøkte effekten av en homeopatisk gel (Arnica) for slitasjegikt i hendene og sammenlignet denne med en Ibuprofen-gel. Forskerne fant ingen forskjell mellom behandlingene for lindring av smerter og stivhet i leddene. Den andre studien sammenlignet Spiroflor med Piroxicam for slitasjegikt i kneet, og fant ingen forskjell i smertereduksjon mellom behandlingene (samme studie som beskrevet over).

I 2001 publiserte et forskerteam ledet av Long en oppsummering av forskningen på effekten av homøopatiske preparater for slitasjegikt. De inkluderte fire studier (RCTer). Én studie undersøkte om injeksjoner av det homøopatiske produktet Zeel® (en kombinasjon av Rhus-Tox, Arnica, Sulphur, Solanum dulc og Sanguinara) hadde effekt mot smerter hos personer med slitasjegikt i knær. Middelet ble sammenlignet med injeksjon av Hyalart® (Natriumhyaluronat). Studien viste ingen forskjell i reduksjon av smerter i knær mellom de to behandlingene.

I en annen inkludert studie sammenlignet forskerne effekten av et homøopatisk middel (Rhus-Tox, Causticum, og Lac Vaccinum) med det smertestillende legemiddelet Paracetamol. Det var ingen forskjell i smertelindring mellom de to behandlingene. En tredje studie undersøkte effekten av det homøopatiske middelet Rhus-Tox for slitasjegikt i hofte, kne eller begge deler. Studien viste ingen forskjell i effekt mellom det homøopatiske middelet og placebo, mens legemiddelet Fenoprofen hadde betydelig smertelindring sammenlignet med Rhus-Tox og placebo. Den fjerde og siste studien undersøkte effekten av det homeopatiske produktet Spiroflor sammenlignet med Piroxicam for slitasjegikt i kne. Forskerne fant ingen forskjell i smertereduksjon mellom behandlingene (samme studie som beskrevet over).

På bakgrunn av disse fire studiene konkluderte forskerteamet med at homøopatiske produkter har smertelindrende effekt i behandling av slitasjegikt i knær. Et forskerteam ledet av Weiner publiserte i 2004 en oppsummering som bekrefter funnene fra oppsummeringen i 2001.

I alle disse oppsummeringene legges det til at det trengs mer forskning av god kvalitet for å bekrefte funnene.

Tannbehandling

I 2021 publiserte et forskerteam ledet av Amaral en oppsummering av forskning som undersøkte mulig effekt av homøopatisk behandling i forbindelse med tannbehandling. Forskerne inkludert totalt 18 studier hvorav 13 var randomiserte kontrollerte studier (RCTer). Selv om noen av studiene fant at homøopatisk behandling var effektiv for plager i forbindelse med tannbehandling, hadde majoriteten av studiene store metodiske svakheter. Først og fremst gjaldt dette utilstrekkelige blinding av deltakerne. Derfor konkluderte forskerne med at mer forskning av god kvalitet er nødvendig for å kunne si noe om effekten av homøopatisk behandling i forbindelse med tannbehandling.

Øyekatarr

Ifølge norske utøvere brukes homøopati mye ved øyekatarr. Ved søk i våre databaser i mars 2023 fant vi ingen systematiske oppsummeringer om homøopati brukt ved øyekatarr, som oppfylte våre kriterier. Vi kan dermed ikke si om homøopati har effekt ved øyekatarr eller ikke.