«Skolemedisin» er medisinsk kunnskap og praksis som undervises ved norske videregående skoler, høgskoler og universiteter, og som etter endt utdanning kvalifiserer til autorisasjon som helsepersonell.
I skolemedisin legger man vitenskapelig metode og forskningsresultater til grunn for det man lærer til studentene. Derfor kalles den også «evidensbasert medisin».Begrepet brukes også gjerne for å benevne den behandlingen man får av den offentlige helsetjenesten – fra legevakt til spesialisthelsetjenesten. Denne utbredelsen bidrar til at skolemedisin gjerne også kalles «konvensjonell medisin»eller «etablert medisin».
For å utøve alternativ behandling i Norge, trenger man ikke utdanning i verken alternativ medisin eller skolemedisin. Hvem som helst kan derfor for eksempel kalle seg akupunktør, homeopat eller massør, og utøve alternative behandlingsformer.
Dette står i kontrast til kravene for å utøve skolemedisin, hvor man blir autorisert etter hvilken skolemedisinsk utdannelse man tar, som for eksempel sykepleier, ambulansearbeider og lege. Man må altså ha en autorisasjon for å få lov til å utøve yrket sitt og for å bruke tittelen som hører med.
I Norge kan autorisert helsepersonell gi alternativ behandling både i og utenfor helsevesenet, så lenge det kan regnes som forsvarlig ifølge Helsepersonelloven.
Les mer:
- Hva er «alternativ behandling»?
- Tittelbruk innen alternativ behandling
- Alternativ behandling i helsetjenesten
- Holdninger til alternativ behandling blant helsepersonell
- Oversikt over titler og grupper av autorisert helsepersonell
- Helsepersonelllovens §4 – om forsvarlighet
- Skolemedisin eller alternativ medisin?
- Store medisinske leksikon - forklaring